Askeonsdag innleder fasten for alle som tegnes med askekorset. Dypest sett en påminning for mennesket om at vi er støv og skal vende tilbake til det. Dermed også en påminning om døden og at vi er dødelige.
Men korsmerket i min panne er Guds merkelapp. Merket som Gud satte på Kain som et vern mot fiender, settes på dem som feirer askeonsdag. Alt i dåpen merkes vi med kors og olje som et varig og dyrverdig stempel.
Korsmerket er også Guds verdimerking. Om ikke lenge skal nye mennesker bo i våre hus og gå på våre veier. Vi er borte som en vindpust. Memento mori! Husk at du skal dø. Men korsmerket peker lenger. Gud setter merke på menneskene Han elsker. Det er livet og kjærlighetens merke.
For Han som setter dette merket, er Han som elsker verden så høyt at Han dør for henne. Menneskene er Guds glede. Gud elsker hver og en av oss. Han har skapt oss til stjerne i sitt skaperverk. Derfor må våre liv fylles av mer enn brød og sirkus. Menneskene lever for mer.
Derfor skal vi faste. For å vise hvem vi hører til. Sult kan gjøre et menneske fri fra ting, fra verden, fra seg selv. Fasten skal lære oss forsakelse på veien til Gud og med Gud.
God fastetid!
