Det sies av vi er barn av de skuffede optimistenes generasjon. ”Brev frå nullpunktet” heter en bok om de tapte krigene på 1900-tallet, om slagmarkene i Flandern, Hiroshima og Srebrenica. Kanskje ikke så rart at ordforrådet for himmellengsel langt på vei har gått tapt.
Det rare er at de som lengtet etter det himmelske Jerusalem, de grunnla sivilisasjoner. De ble nybrottsmenn og grunnla kolonier. Men de som ville tvinge fram paradis på jord, har stort sett etterlatt seg ødeleggelse og tilintetgjøring.
De som bygde katedraler, arbeidet i generasjoner for å reise vitnemål om det himmelske kosmos. De som grunnla kloster, bevarte kunst- og kulturskatter gjennom århundrer, dyrket jorden og kunnskapen, bønnen og det åndelige liv i skjønneste harmoni.
En rammes lett av det gode livets synsforstyrrelser. Det er i tunge tider menneskene lettest skriver songer om Jesu gjenkomst.
Enhver får lese av sitt livs barometer. Står det på ’våking og venting’? Eller på ’sløv likegyldighet’? Kanskje på ‘mange mislykkede forsøk’. Eller på ‘imorgon skal eg byrja eit nytt og betre liv’. Evt. på ‘han sovnet’.
Når tampen i det åndelege livet bare ulmer, blir det gjerne lenger mellom både kirkebesøk og bønnestunder. Da trengs speidere som roper:’Vær beredt’.
Utopiene er døde! Jesus kommer snart! Vær beredt!
